Teosofi som filosofi

Teosofi som filosofi
Teosofien kan sies å være en filosofi som gir en rasjonell forklaring på tingene og ikke prinsippene.

I et annet aspekt kan man si at teosofi er filosofi ettersom det postulerer en logisk forklaring på universet og dets lover samtidig som det gjør det samme om menneskets opprinnelse, utvikling og skjebne.

I en beskjed sendt til den amerikanske konvensjonen i 1888 skrev Blavatsky følgende: ‘Teosofien er filosofien som gir en rasjonell forklaring på ting og ikke prinsippene.’ Det betyr at teosofien ikke er en konstruksjon av oppfatninger, men en filosofi hvor man forklarer ting.

Teosofien tilbyr årsaker for liv urørt av enten religion eller vitenskap. Den holder på at universet er forent, i orden og meningsfullt, og at materien er instrumentet som sørger for utvikling av liv, at tanken er en kreativ kraft vi kan lære oss å bruke effektivt og at opplevelsen av både nytelse og lidelse er metoder som sørger for at vi vokser i karakter og evne – og dermed oppnår visdom, omtanke og makt.

Man sier at teosofi inkluderer aspekter av religion, vitenskap og filosofi, men når disse tre tilnærmingene til sannheten følges riktig vil de ikke være motstridende. Faktisk blander de seg inn i hverandre, og mens det er tre måter å se sannheten om universet på, så vil det noen ganger være religion og filosofi som er riktig, mens det andre ganger vil være vitenskap som må brukes.

En britisk forsker, John D. Barrow skrev følgende:

‘I dag aksepterer fysikere det atomistiske synspunktet om at materielle kropper i roten er skapt av identiske elementære partikler slik som det er bevist. Dette lærer man i ethvert universitet over hele verden. Allikevel, denne fysikk-drevne teorien begynte omtrent med de tidlige grekerne som en filosofisk, til og med mystisk, religion uten noe som helst underbyggende observerbart bevis i det hele tatt.

Atomismen begynte som en filosofisk ide som ville ha strøket på enhver test som i dag ville blitt betegnet som vitenskapelig, men allikevel: den ble hjørnesteinen i den fysiske vitenskapen. En mistenker at det finnes ideer om en tilsvarende grunnløs status etter dagens standarder som i fremtiden vil ta dens plass innenfor det aksepterte vitenskapelige bildet av virkeligheten.’