TEOSOFI OG DEN ESOTERISKE TRADISJON


Den vestlige esoteriske tradisjon er en gruppe tradisjoner med visse fellestrekk, som kan forstås som en understrømning i europeisk åndsliv, med røtter tilbake til blant annet antikkens gnostisisme og hermetisme. Den utgjør en tredje strømning ved siden av gresk rasjonalitet og bibelsk teologi. I våre dager går denne tradisjon hånd i hånd med en lang rekke filosofier, organisasjoner og bevegelser med betegnelser som teosofi, antroposofi, astrologi, kabbala, alkymi, frimureri, rosenkors, Martinius sin filosofi, okkultisme, og det som kalles new age.


Selve ordet esoterisk er sammensatt av eso, som betyr innenfor og ter, som impliserer et motsetningsforhold. Begrepet stammer fra det greske esoterikos som betyr innadvendt, eller eisoteros som henspiller på noe indre, noe som er okkult eller skjult for massene, i motsetning til det ytre, eksoteriske. Dette gir assosiasjoner til en indre krets, og i den esoteriske tradisjon har det ofte vært lagt vekt på innvielse. Kunnskapsinnholdet har blitt gradvis avdekket for studenten, i mange tilfeller gjennom et system av grader og bevissthetsutvidelser. Den franske religions-historikeren Antoine Faivre identifiserte flere elementer vi ofte finner innen esoterikk:


1) Det skapende er større enn det skapte.

2) Korrespondanser mellom mikro og makrokosmos.

3) En levende natur og et levende solsystem.

4) Sammenheng mellom det synlige og det usynlige.

5) Personlig forvandling og bevissthetsutvidelse.

6) En overlevering og sammenheng gjennom tid og rom.

7) Et system for formidling av den tidløse visdom.


Henvisningen til korrespondanser finner vi fullt utviklet allerede i antikkens gnostiske skrifter og det finnes innenfor feltet som helhet et mangfold av systematiseringer der f.eks. farger, toner og himmellegemer kombineres med ulike planter i medisinske systemer.


Vektleggingen av en levende natur er på mange måter en grunnleggende erkjennelse i esoteriske verdensbilder. Tolkning av symboler, arketyper og hieroglyfer, innebærer evnen til å se hvordan en dypere virkelighet kommer til syne i hverdagen, i det ytre konkrete og objektive. Dette hevdes å være et vesentlig element i forståelsen av det som er divine, derav ulike typer divination. Den dypere intuitive erkjennelse av sammenhengene de esoteriske tradisjonene formidler forespeiler utvidelse av bevisstheten, økt innsikt, og i mange tilfeller også en ekistensiell forvandling av sjelelig kvalitet og identitet.


Den moderne esoteriske tradisjon og den moderne ånds-vitenskap har til en viss grad sammenfallende røtter. De kan begge sies å springe ut av den europeiske interesse for orientalsk filosofi og religion. Det kan spores en klar innvirkning på Eliphas Levis og Helena P. Blavatsky sine verker. Her finner vi en akademisk presentasjon av viktige fellesnevnere i f.eks. indisk, persisk, gresk og egyptisk filosofi, religion, mytologi og skriftkultur.


Begrepet esoterisk dukket opp i engelsk rundt år 1700 med Thomas Stanley. Han beskriver Pythagoras sin mysterie-skole som inndelt i henholdsvis en eksoterisk og esoteriske del, hvor førstnevnte refererte til studenter under opplæring, og sistnevnte til studenter tatt opp i den indre sirkel.




TEOSOFI


Teosofi kommer fra det greske theos eller gud og sofia som betyr visdom. Teosofi er den visdom som gudommelige eller fremskredne vesener og sjeler besitter. Begrepet er mange tusen år gammelt. Teosofi er ikke en religion. Teosofien peker på fellesnevnere i den tidløse visdom, slik den er nedfelt i mange kulturere over hele kloden fra tidenes morgen. Derav utsagnet; There is no religion higher than truth.


Flere mystiske og esoteriske filosofier betegnes som teosofi, heriblant skriftene til Jacob Boehme og Emanuel Swedenborg. I moderne tid brukes ordet først og fremst om den okkulte filosofien som fra 1875 til 1891 ble presentert av Madame Helena Petrovna Blavatsky gjennom hennes bøker, Isis Unveiled og The Secret Doctrine. Blant de mest innflytelsesrike miljøene finner vi Teosofisk samfunn, Lucis Trust og The Arcane School. De to sistnevnte er begge basert på skriftene til Alice BaileyAntroposofisk selskap, grunnlagt av Rudolf Steiner, er også godt kjent. The Seven Ray Institute og University of the Seven Rays underviser i teosofi og astrologi. 


Alice Bailey sin bok Esoterisk Astrologi har inspirert mange astrologer i nyere tid og brukes som pensum ved Astrologi-skolen Herkules. H. P. Blavatsky sin bok Secret Doctrine og Bailey sine bøker om De Syv Stråler, Kosmisk Ild og Esoterisk Psykologi brukes som pensum og tilvalgslitteratur på Herkules Kabbala skole. For en historisk introduksjon til teosofi anbefaler vi John Bruland sin norske oversettelse av Blavatsky sin bok: Nøkkelen til Teosofi. Den ligger her



Bilderesultat for teosofi symbol